Er supperester matavfall?
Fra 1.februar i år ble vi med i ordningen med utvidet søppelsortering. Sammen skal vi gjøre en innsats for miljøet i hovedstaden. Men hvor går grensene for hva som er hva når det gjelder søppel?
Her får du litt nærmere informasjon om hvordan du skal håndtere søppel:
Matavfall:
Skall, skrell, skrotter, grut, teposer, tørkepapir, bein og matrester
Ikke matavfall:
Blomster og planter, hageavfall, store rester av sauser eller supper, bleier, kattesand og matavfall med emballasje.
Matavfallet skal puttes i grønn pose, som du får utdelt. Knyt posen godt igjen.
Hva skjer med matavfallet?
Det er ikke lov å legge matavfall på fyllinger, det skaper metangass. Denne klimagassen er 21 ganger kraftigere enn CO2. Ved å sortere matavfall kan vi bruke det til å danne biogass og biogjødsel.
Biogass kan brukes som drivstoff til busser og annet kjøretøy. Det vil også produseres biogjødsel. Visste du at ved å erstatte diesel med biogass som drivstoff i 170 busser eller lignende kjøretøy reduseres utslipp av CO2 med 10 000 tonn årlig!
Plast:
I innsamlingen vil vi ha ren og tørr plastemballasje fra husholdningen.
Plastemballasje er:
Poser, folie, begre, kanner, bokser og flasker av plast. Eksempler på dette er shampoflasker, kaffeposer, rømmebegre og vaskemiddelflasker.
I den fiolette posen ønsker vi ikke:
Plastprodukter som ikke er emballasje. Ikke leker, hagemøbler og bøtter for eksempel. Det er også viktig å unngå flasker og kanner som har inneholdt brannfarlig eller giftig avfall.
Hvordan behandle plast?
Plastemballasje skylles i kaldt vann, bruk oppvaskkost om nødvendig. La emballasjen tørke før den går i den fiolette posen. Rester og fukt på plastemballasjen vil ødelegge plasten, og fører til at annen plast blir ødelagt og ikke kan gjenvinnes. Bruk sunn fornuft, er det vanskelig å få rent er det bedre å kaste det i restavfall.
Tips!
Vask plastemballasjen i oppvaskvannet etter du har tatt oppvasken, eller sett emballasjen inn i oppvaskmaskinen når den er full og skal kjøres i gang.
Hva skjer med plastavfallet?
De fiolette posene sorteres ut og sendes til Tyskland for produksjon av ny plast. Gjenvunnet plast skal erstatte plast fremstilt av olje. Målet er at 5000 tonn plastemballasje skal gjenvinnes årlig og bli til nye plastprodukter som stoler, leker, fleeceprodukter og avfallsbeholdere. For hver kilo plast som materialgjenvinnes sparer vi to kilo olje, og Oslos totale utslipp av CO2 reduseres.